En verden i ubalanse, en verden uten natur.

Hva er egentlig natur?

Noen ganger føles det ut som jeg ‘trer inn’ i naturen. Men for å tre inn i noe må jeg gå fra noe annet. Så hva er det egentlig jeg går i fra og hva er det jeg egentlig trer inn i? Når jeg ‘trer inn’ i naturen så er jeg i møte med noe. Jeg er i møte arter som trær, planter, insekter, fugl og pattedyr. Jeg er også i møte med sola, farger på himmelen, stjerner, steiner, sand, jord, vind og snø. 

Hva er det vi går i fra? Jeg går i fra huset der jeg bor. Andre mennesker, sofa og stuebord, tv, musikk, internett, bilder på veggen (gjerne av natur), potteplanter, vannklosett og sko med hæl. 

Til stadighet ser vi i media at naturen har positivt effekter på oss mennesker både psykisk og fysisk. Det er kanskje ikke fordi vi trer inn i noe spesielt, men vi trer i fra noe. I dagens samfunn vil jeg tro at all bevegelse er positivt fordi vi sitter altfor mye. Videre, så blir vi mennesker stadig minnet på alt vi skal gjøre når vi er hjemme. Vi tenker på hvor morsomt andre har det (i hvert fall på facebook) og hvor kjedelig jeg har det (som sitter i sofaen). Jeg glemmer selvfølgelig å tenke at de andre må også sitte med en dings som har internettforbindelse for å legge ut noe på facebook – så kanskje de kjeder seg de også? 

Jeg har erfart når jeg har tredd inn i naturen at den er skremmende og ugjestmild. Men jeg har med mobiltelefonen, for den gjør det trygt, fordi jeg kan varsle hvis det skjer noe. Å tre inn i naturen, selv med mobiltelefonen, gjør på mange måter at jeg føler meg liten og ubetydelig. Akkurat som den sier: 'Det spiller ingen rolle at du kjeder deg Elisabeth'. Naturen blir som en overmakt, en kraft og en som skal lage balanse i verden. Menneskeheten ønsker på mange måter også å være en overmakt, men mangler kanskje denne kraften vi snakker om i forbindelse med naturen og det er vi som menneskehet, som skaper ubalanse i verden. Legger vi skylden for ubalansen på oss selv får vi en makt som kan gi håp til at vi kan gjøre en forskjell, eller skyldfølelse for at vi ikke klarer å gjøre en forskjell. På andre siden hvis det er naturen som skaper denne ubalansen, så kan ikke vi som menneskehet prøve å gjenskape balansen. Da har vi mistet makten til å kontrollere. 

Det jeg prøver å si er vel at i utgangspunktet er alt natur, og derfor ikke et klart skille mellom natur og menneskehet eller mellom natur eller hjemmet. Likevel, så er det en subjektivt følelse at jeg trer inn i naturen og går fra noe annet. Alt føles ikke som natur. Men det har kanskje noe med kultur å gjøre – hva som er natur og hva som ikke er natur?

Hva er det elever trer i fra og trer inn i?

Elevene trer i fra klasserommet. Klasserommet har sin struktur, klassen sitt hierarki og faget sin mening. Ironisk nok gjør denne meningen seg best gjeldene i klasserommet, og kan derfor være mindre nyttig i verden utenfor. Ved å tre inn i naturen (som vil si gå fra klasserommet) så gjør vi noe med strukturen, hierarkiet og fagets mening. Uteundervisning tar bokstavelig talt vekk alle veggene, noe som er ganske voldsomt, egentlig! Klassen er sannsynligvis ikke er vant med å være ute, og hvert fall ikke som klasse! Det skaper utfordringer og usikkerhet, for læreren, faget og elevene.

Likevel synes elevene det er godt å tre vekk fra klasserommet (viser min og andres forskning). De får lufta hjernen. Det vil si at uteundervisning ikke trenger å være i naturen for at elevene får lufta hjernen. Kanskje kan vi begynne med å bare fjerne noen vegger. Uteundervisning i skolegården kan være et enkelt steg. Her møter de de fysiske elementene først (himmelen, stein, sand, vind, sol, snø osv.). 

Det andre steget kan være å fjerne alle veggene helt, men likevel kunne være i umiddelbar nærhet til menneskelig bebyggelse og typisk menneskelig aktivitet. For eksempel at elevene får oppleve jordbruk. Elevene vil kun være i møte med en knippe arter (selektert av mennesker for menneskelig bruk).

Men for at elevene skal tre inn i naturen på ordentlig, så bør alle vegger fjernes, og elevene være i møte med et mangfold av arter (trær, planter, dyr og insekter) og de fysiske elementene. Menneskelig bebyggelse bør være på et minimum. 

Elevene trer i fra er et så stort element i deres hverdag som er klasserommet. Å tre ut og møte verden utenfor uavhengig av grad av natur, kan i alle fall bidra til luft i hjernen. For meg høres det vanskelig ut å lære noe når hjernen blir kvalt.

Invasjon!!

I forlengelse av 'Ola'- innlegget sist gang så har vi etablert at det ikke er alltid like greit dette med naturen. Vi er inne i en ny nasjonalromantisk periode, hvor 1800-tallets malerier av Harald Solberg og J.C. Dahl er byttet ut med naturfotografier av norske fjell og daler distribuert av sosiale medier - helst av typen 'Se så flott vi har det i naturen'. 

Typisk nasjonalromantisk bilde på sosiale medier... Her fra Stor-Elvdal.

Det er dog ikke så flott når naturen viser seg fra en mindre praktfull side. Dette tilfellet handler om da 'naturen' prøvde å innvadere mitt hjem!!

Alle har en fobi av noe slag. Edderkopper, slanger, flaggermus... og jeg er ikke særlig glad i maur (mævver). Jeg aksepterer at de er en (viktig) del av naturen, men jeg passer ekstra på når jeg slår opp camp eller tar en hvil ute i natur'n, at det er viss radius mellom meg og nærmeste mævvertue. 

Så tilbake til invasjonen. 
Jeg aner fred og ingen fare, da jeg her en kveld skal legge meg. Vanlige rutiner gjennomføres før jeg entrer soverommet. Og nå må jeg introdusere Albert. Albert er min 8-beinte edderkoppvenn som bor i et hull under stikkontakten. Vi har en gjensidig avtale om at jeg lar han leve mot han skal holde seg i nærheten av stikkontakten. Til nå, bank i bordet, har Albert holdt seg til avtalen.

Albert har nok med snacks å kose seg med fremover.

I spindelvevet til Albert så var det i kveld en haug av mævver. Svarte, glinsende, ekle mævver. iiiiik! Men vent, det er mer mævver, det er en hel mævversti!! What to do??

Invasjonen er et faktum!

Jeg går i dekning i senga med dyna godt rundt meg. Jeg nistrirrer på mævvern og tenker på at mævver på individnivå er lite inteligent, men når de kobler seg sammen, millionvis, så blir de en 'MegaMind' som er klar til å ta over verden når som helst!! Jeg ser bort på Darth Vader - 'Er det du som har brakt inn denne onskapen?' (kanskje er det på tide å begrense inntaket av sci-fi og fantasy?).

Vader velger å ikke svare...

Jeg søker dekning helt til jeg blir reddet av min 'Knight in shining armor' som vil si samboern, som kommer hjem og får ut all mævvern.  

Neste dag så jeg at mævvern (som jeg nå mener må være sort tremaur) hadde landa på husveggen rett uttafor soverommet. Gift ble kjøpt inn og borte vart dem! Jeg lot det være igjen noen mævver i spindelvevet til Albert -da har han iallefall litt å drive med framover.

Historien om Ola

'Ola', elev ved Ask videregående skole, liker ikke å ha uteundervisning. Det er slitsomt, kjedelig, bortkasta og unødvendig. 'Hvorfor være ute når jeg kan være inne?'

Ola er ikke aleine. 

Det er mye dødtid.

Det er kaldt...

Det er rett og slett ikke sånn læring skal være på den videregående skole !!

Så hva er egentlig poenget?

Argumentene FOR uteundervisning er uttalige. De blir bare litt meningsløse når motivasjonen mangler.

De fleste elevene i dag er framtidsretta. De vet hva de vil og hvordan de skal gjøre det. For å nå målet må de følge skolens normer og regler, og samfunnets forventninger. 

'Å drive å være ute er no mamma og pappa gjør på fritida si' sier Ola og fortsetter:  De gjør ALT for å få et nytt skrytebilde og fortelle hvor langt de har gått! Laimt ass!

Det er ikke det jeg trenger å vite for å komme opp og frem i livet. 'Jeg skal nemlig bli sivilinginør på NMBU' sier Ola.

Du som leser og jeg, vi er jo glad i naturen, vi har jo alltid vært det. Vi jobber i og med naturen, vi høster fra naturen, vi koser oss, vi higer etter neste topp og neste skrytebilde, vi blir glad når vi opplever en ny art (som furusvermer), når kveldssola gir et spesielt gjennskinn på vannet, når fisken dras opp, vi undres over hvorfor i all verden Torghatten har et høl i seg, hvor stille det er akkurat her jeg er.. Vi irritererer oss over nymotens teknologi (utenom GPS & firhjulstrekkere selvfølgelig), over andre mennesker som ødelegger stillheten og over tapet av enda en fiskekrok..

Naturen i seg selv irriterer Ola. Når foreldrene til Ola drar han med på hytta så tenker han på maskinen han skal bygge som dreper all mygg i en mils omkrets, minst! 'Terminatoren' skal maskinen hete. Han må bare bli siv.ing først!

En stor glede av undertegnede å oppleve for første gang en furusvermer! Den var overraskende SVÆR!

Best-praksis forskning - hva med improvisasjon og kreativitet?

Juni har vært en lærerik måned - Jeg har vært i England og på Stord på sommerskole. Dette innlegget tar for seg mine høydepunkter fra Stord :-)

Gjennom forskerskolen NAFOL dro jeg til Stord. Temaet for samlingen var improvisasjon. Jeg lærte om jazz og hvordan improvisasjon ble brukt i teater - og hvordan dette kunne overføres til utdanning. I jazz improviserer alle i musikkgruppa sammen (ut ifra innøvde 'rutiner'). Vi må ikke glemme at å undervise er en kunst i seg selv. Men det er behov for å skape en bro mellom jazz og klasserommet.

Overføringen skjedde blant annet ved å se på kreativ læring og aktiv læring (problembasert læring). Den amerikanske forskeren Keith Sawyer holdt foredrag for oss, og fremhevet kreativitet - at dette er kunnskap for fremtiden. At læreren overfører fakta til elevenes hode er overfladisk og ikke særlig overførbart, mener han. Sawyer viser her til instruktivisme.

En annen foredragsholder var Gert Bieasta http://www.gertbiesta.com/. Han er VELDIG spennende - og jeg vil anbefale å lese Utdanningens vidunderlige risiko. I denne forelesningen tar Biesta tak i improvisasjon ved å prøve å få tak i meninen med begrepet: 'Å vite hva du skal gjøre når du ikke vet hva du skal gjøre' og 'Veksle mellom teori og praksis - hode, hender og hjerte' (Det er mine oversettelse til norsk).

Det som jeg spesielt vil fremheve med Biesta er hvordan han diskuterer såkalt best-praksis forskning. Det er tildels hva jeg også driver med - å finne og teste ut gode praksiser i forbindelse med uteundervisning. Best-praksis forskning kan være svært beskrivende (til hva du skal gjøre og noen ganger til hva du skal si). I følge Biesta så glemmer denne forskningen å spørre 'Hva fungerer for hva' og 'Hva fungerer for hvem'. Slik jeg tolker det så kan best-praksis forskning bidra til å begrense kreativitet, improvisasjon og egen vurdering av situasjonen. Skaper det læring for fremtiden?

Biesta gledet også mitt sci-fi hjerte ved å vise bilde av Spock fra Star Trek for å poengtere et poeng med et tredimensjonalt sjakkbrett (tre sjakkbrett over hverandre hvor hva du gjør på det ene brettet påvirker de to andre). Lærere spiller hver dag denne type sjakk - og i denne type sjakk er improvisasjon viktig! 

I uteundervisning baserer den såkalte 'død-mus pedagogikken' seg på improvisasjon. Død-mus pedagogikk er når vi er ute, også skjer det noe uforutsett, som at det ligger en død mus på bakken. Elevene vil (uansett alder tenker jeg) trekkes mot denne døde musa. Så hva skal du som lærer gjøre? Ignorere eller bruke denne erfaringen til læring?

Med dette bildet av rødstrupa vil jeg ønske lesere av bloggen en riktig god sommer!
Mitt mål for sommeren er å ... lære tre nye arter ... ha det gøy... bade i sjøen og i fjellvann... fiske... spise is... være med familie og venner... være med hundene i naturen.. -og prøve å ta bilder underveis! :-)

Regn regn regn...

Jeg er i gang med min tredje og siste runde av innsamling av data til PhD'n. I morgen skal vi ut. Med nettbrett. MEN, og et stort MEN, det er meldt uttalige liter med regn og med FLOMVARSEL!!

Det er ikke alltid like enkelt med uteundervisning.

Lærere møter mange utfordringer.

PhD-studenter også... sukk!

Motet holdes likevel oppe, vi får se hvordan dagen blir i morgen. Opplegget skal iallefall være bra, det kan bare hende at deler må flyttes inn. Dette er vel bare enda et bevis på at å bygge bro mellom teori og praksis viser seg å by på mer praktiske utfordringen enn man kanskje skulle håpe.

Heldigvis, for forskningsprosjektet sin del, skal jeg ut med en annen klasse senere i juni. Da MÅ værgudene være på min/vår side :-)

Lær ute! - et forskningsprosjekt om uteundervisning i naturfag på videregående trinn

Uteskole - eksempler fra Danmark

Begrepet uteskole forbinder jeg som oftest med når spesielt barneskoleelever, men også ungdomsskoleelever, har skole ute. Selv liker jeg bedre begrepet uteundervisning, men det er kanskje fordi jeg jobber med videregående trinn?

Uansett, lesere av bloggen etterspør konkrete eksempler, nært til læreplanen. Dette forskningsprosjektet viser til noen eksempler, fra ulike fag (språk, mattematikk og naturfag) - men de er på grunnskolenivå. Likevel kan det være noe å hente for videregående lærere også. 

Ta en titt:

http://www.viauc.com/projects/inandout/materials/Pages/practical%20exercises.aspx

Hvordan skal lærer'n planlegge uteundervisning?

Våren er en kjempe fin tid å gå ut på - og det kan vel være godt å få en pause fra eksamen?

Det er et kjent prinsipp når det gjelder uteundervisning at opplegget blir delt inn i tre ulike deler; forarbeid, gjennomføring og etterarbeid.

I dag blogger jeg om forarbeidet og hva en lærer bør huske på i planleggingsfasen og hva elevene skal forberede seg på før de går ut. Lærerens planlegging av uteundervisning kan være krevende. Derfor vil jeg komme med noen tips. Rekkefølgen kan endres.

Hva skal opplegget inneholde av fag?
Spesielt fokus på når dere er ute, men også ha en plan på hva forarbeidet og etterarbeidet skal inneholde.

Hvilke aktiviteter skal elevene gjøre?
De er viktig at de GJØR noe ute og skaper seg egne erfaringer. Det viser seg at gruppearbeid er fint ute fordi da passer de på hverandre og bruker hverandre som sparrepartnere. For- og etterarbeidet kan til gjengeld være individuelt (hvis du har hatt mange gruppearbeider så blir elevene litt lei det - spesielt når det kommer til vurdering).

Hva slags feltutstyr må du som lærer huske å ha med? Hva skal elevene ha med selv?
Elevene trenger å vite om det blir bål og om de kan ha med bålmat, for eksempel. Liggeunderlag osv for å gjøre det komfortabelt er viktig. Husk fyrstikker og kniver hvis du planlegger bål. Hvilke utstyr trenger du ha med som er viktig for læringen? Hov? Avispapir for å samle arter? Geigerteller? Er det nok batterikapasitet på geigertelleren (eller andre nødvendige duppeditter avhengig av strøm).

Dette punktet synes for meg å være der mye av tiden går bort. Det er mye å huske på - og du må være effektiv - og fleksibel!

Hvor skal dere være?
Lokalitet er viktig - er dette et egnet lærings'rom' for det tema dere skal igjennom? Er det plass til alle får sitte rundt bålet? Til at alle får se, oppleve og ta på? Dette innebærer at du må besøke området dere skal i, gjerne mer enn en gang - legg søndagsturen dit!

Elevene må få vite under forarbeidet HVA de skal gjøre, HVORDAN, HVORFOR og HVOR!
I tillegg, hvis elevene skal bruke feltutstyr ute, kan det være en idè at de får prøve det i forarbeidet også.

Heilo er en morsom fugl i fjellet - i mange områder er det stor sannsynlighet for å treffe på eller høre den :-)

Orion og Hofstein skrev en artikkel i 1994. Spesielt intressant synes jeg deres beskrivelse av hva et forarbeid bør inneholde. De snakker om tre aspekter:

Kanskje ser dere bukkeblad ved en innsjø/på myra?

1) Kognitive aspekter
Elevene forbereder seg i teoretisk for dagen ute. Hva vil
de møte av begreper og materiale? For eksempel, skal dere se på ulike arter i et spesielt habitat så kan et artskart være til hjelp. Da finner du feks bilder av 6 plantearter som du vet finnes ved/i den myra dere skal til.

2) Geografiske aspekter
Dette kan være seg kart eller film over området dere skal til (eller lignende områder). Det er viktig at elevene får et bilde av hva som møter dem.

3) Ytre aspekter

Slik som timeplan og værprognoser. Og hva elevene skal ha med seg.

Sluttord
Det er ikke slik at dette skal følges slavisk, noen ganger passer det å være mer faglig induktiv - men kanskje at du da gir mer detaljert informasjon på andre aspekter. Uterommet kan virke ukjent og utrygt for mange - derfor gi elevene den informasjonen nødvendig for å skape trygghetsfølelse! Noen vil kanskje behøve mer enn andre. Husk også: Ja det krever endel planlegging, men ettersom du og elevene blir vant med å være ute så vil ting gå litt lettere. En ny arbeidsform vil utvikle seg, observasjonsevnene, samarbeidsevner, evner til å utforske og stille spørsmål, samt bygge relasjoner. 

Ulike måsearter er man sikra å se på stranda - her er det en som er litt utenfor foreldrenes varetekt!